- Ansvarliggjør nettdebattantene

Er den lange, seige strategien, med fullt navn, bedre enn den som gir masse kommentarer med en gang? Det mener i hvert fall Even Westvang.

Community management var ett av temaene det virkelig ble etterlyst mer perspektiver på og diskusjon rundt da vi dro sammen det aller første møtet for å få i gang et forum for journalister som jobber på nett i månedsskiftet april/mai.

Derfor var vi heldig som fikk Even Westvang fra nettfirmaet Bengler til å komme og snakke litt om hvordan Underskog, og spesielt Origo, har jobbet med dette 11. Juni. Her følger notatene mine fra det Even sa på møtet, eventuelle feil står utelukkende for min regning.

Even tok opp mange interessante tråder. Gitt interessen for dette temaet generelt, kommer vi helt sikkert til å komme tilbake til community management (jeg nekter å kalle det dialog-sjefing) når vi drar i gang mer regelmessige møter etter sommerferien. Jeg håper også at vi kanskje skal få webcastet disse møtene når vi får formalisert litt mer rundt de i løpet av sommeren, men nok om det – her er de lovte notatene:

Even åpnet med å si at han har savnet et forum for publisering på nett, ansvar og deltakelse. Han mente de teknologiske miljøene klumper seg sammen, men at det ikke eksisterer noe miljø for nettpubliserere. DET får vi jo håpe at vi kan tilby en motvekt for etter hvert....

Generelt mente Even at mye handlet om å skape et ytringsfellesskap av så høy kvalitet at folk faktisk har lyst til å delta under fullt navn. Vi har gått litt mer inn i akkurat det i denne artikkelen.

Litt om bakgrunnen til Origo

Rundt 2000 - 2001 begynte det å skje ting som vi lovet kom til å skje i 96: internett ble et massefenomen. I 2005, satte vi oss ned og lagde Underskog. Etter hvert begynte vi å se programvare som et retorisk redskap som handler i verden på en måte som er i samsvar med verdiene til de som lager programvaren. Napster er også retorisk redskap på den måten. Simen brukte to år på å skrive en veldig sint samfunnskritisk roman, men fant ut at Underskog ble et bedre retorisk redskap for å uttrykke de verdiene.

Aviser og sosiale medier

Etter hvert begynte mediene å ringe for og jobbe med oss. Det er veldig viktig for oss at folk eier ytringene sine selv, så vi stilte en del premisser og A-pressen godtok alle. Dermed tenkte vi at disse folkene kunne vi jobbe med. Origo lagde vi for å etablere et eget selskap for det samarbeidet. Vi har sett og tenkt mye på hvordan et publiseringsverktøy som skal fungere sammen med aviser burde fungere. Den store forskjellen mellom sosiale medier og aviser er at sosiale medier vet mye mer om deg. Det gjør disse sidene tunge å lage fordi du lager personlige medieflater helt formet rundt den enkelte brukerens aktivitet.

Hva bør siden vite om deg? Hvem kjenner du, hvilke grupper/interesser deler du = interesseakser.

Alt i Origo kan ha en posisjon på et kart, såkalte soner.

Lofotposten har vært veldig flinke til å skrive saker når folk gjør noe bra på Origo. Det har vært viktig for oss å bygge ned skillet mellom de som skriver og de som leser.

Aksene: bare deg selv, venner, syntes på internett, offentlig.

Vi har 30 - 40,000 registrerte på Origo. Opptil 400 som melder seg inn hver dag på en god dag. Prøver å lage infrastruktur for at alle kan opprette sine egne samfunn eller interesseområder. Synes det har blitt mer likt Ning enn hva vi hadde ventet, men mye tøffere enn Ning.

Lang vei inn: må henge der ganske lenge for å skjønne hva verktøyet kan gi per i dag. Jobber mye med å forklare Origos struktur. Denne henger nøye sammen med samfunnsoppdraget til lokalavisa. Etter hvert som alle har verktøy til å publisere selv på nett, bør ikke lokalavisene forvalte dette materialet bedre?

Vellykkede ytringsfellesskap

Følging: å kunne følge med på det som er nytt er veldig viktig, men spesielt for de som er vant til nettforum. Det er mye mer interessant å vite om noen du snakker med har sagt noe nytt enn noen ett eller annet sted har sagt noe nytt. Helst vil vi at folk skal snakke sammen. Da hjelper det å lage tekniske løsninger som gjør det synlig at folk snakker sammen. ved f. eks. å skille ut samtaletråder, ikke bare kommentarer under en post. Gode kommentarfelt må handle om at man må velge å ekskludere noen også.

Ideen om å la et miljø av mennesker få lov til å bestemme om ytringer er verdifulle eller ikke. Alle som nettforum som fungerer bra som ytringsfelleskap har en historie som ligner Slashdots.

Ifølge Clay Shirky består alle slike ytringsfelleskap av tre komponenter:

- et løfte (promise)

- verktøy (tool)

- og en avtale (a bargain)